BLÅE FJELL av Sigve Lauvaas * Side 2-15 (Bok 23-2012)

Side 2-15

GAVE

Noen har alt,

Og det er også alt.

Beruset av ditt smil

Kan jeg leve.

Små gleder er gull

I hverdagen.

Bak tiden

Er tusen roser

Og frukt av alle slag.

Lys av hvite vinger

Fyller rommet.

Bak alt

Er forvandlingen

Fullbrakt.

FREMMED

Når lyset slutter å danse

Er jeg fremmed, og kan ikke finne veien.

Hendene roper i ødemarken, uten svar.

Når jorden brenner, og bølgene river huset

Blir jeg redd som en fugl,

Og hyler som en farlig vind på fjellet.

Fremmed går jeg mellom levende og døde

Til jeg finner et hvilested

Der jeg kan samle krefter til en ny dag.

JEG ER

Jeg er et kronblad, et frø med vinger,

En syrinbusk om våren,

Et epletre i hagen.

Jeg er en båt på sjøen, mot en solfylt strand.

Jeg er engelen din.

FJELL

Snøen ligger tung

Og dekker fjellet med sin kam

Av is, og gull fra himmeltrær.

Fjellet er mitt hjem,

Med gater mellom bjørk og lyng,

Til tusen vindsegl i det blå.

Her stemples år og tid,

Mens vi går trygt og legger oss

Og drømmer om å stige høyt

Og favne fjellet med vår kropp.

Solen stråler ned

Og får oss til å dra på tur

Hver for oss, og flokk i flokk

Så vandrer vi de tusen mil, mot Ararat.

Bak alle hav og alle fjell

Står Babels tårn og peker opp

Dit vandrer vi med all vår kraft,

Og kjenner språket som vil fly.

Før fjellet åpner porten sin

Er vi blitt løftet av en vind

Og skuer blått i blått av fjell,

Og gylne skyer over Israel.

Fjellet er mitt ørnerede, og min borg,

Der vinden stryker kaldt

Og setter spor fra år til år.

Her sitter jeg med tusenvis av tankekorn

Som vinden tar i hånden sin til USA.

PROFETIER

I dag er profetene i glasshus,

Som i fordums tid.

Og sannheten er nesten borte

Fra livet i hverdag og fest.

Men jeg har en fornemmelse

Av en ny tid med profetier

Som fyller jorden med lengsel

Etter sannheten, som forvandler alt.

4

ER DET SANT?

Er det sant at tiden flytter seg

Fra land til land, fra hav til hav?

Snart sprekker jorden i et fjell,

Og byen synker i en hengemyr.

Vi tynges ned av tid, og har et valg.

Vi må forflytte oss - litt høyere.

Vi vandrer jorden rundt

Etter tid som lever og gir liv.

Er det sant at tiden flyr?

Da trenger vi vel vinger snart?

GAMMEL

Hun har en lykkelig historie

Med bilder fra en nesten utdødd tid.

Hun sitter i en gammel bluse,

Og beveger seg som en nyfødt kalv.

Men historien gir liv og drømmer.

Minner gir oss tro og håp.

Hun sitter i et gammelt slott og mimrer:

Å være ungdom, du, var både ondt og godt.

Velsignet er den melk hun gav.

Og kjærligheten lyser i hennes øyner.

Tre små unger vokste opp, og fikk seg barn.

Så fremtiden er lykkeig i bilder.

Disse lysglimt går rundt og rundt som gammel rokk.

Men hun er åndsfrisk, gode gamle Maren.

Hun skriver brev og dikt om livet sitt fra A til Å,

Og litt om tidens tann, og visdommen fra David.

5

DRØM

Drømmen viskes ut,

Og regnet fosser ned.

Jeg går forbi en brønn

Som fylles opp.

Skyer driver ned i vest,

Og sol står opp ved hanegal.

Mitt liv er drøm og fantasi,

En hverdags dans.

SOMMER

En sommer kom du løpende.

Jeg så deg aldri mer.

Velsignet du som alltid kom.

Hver dag er du meg like kjær,

Som sol og regn.

Jeg skammer meg

For alt mitt brøl,

Og ønsker at det var en drøm.

Min kjære stråler månekrans

Av gull og edelsten.

ORD

De sier, ordene bor i fingrene

Og kommer som en foss.

Jeg berører ord

Som kommer av seg selv.

Når jeg får gi dem kraft og lys,

Så skapes broer, veier, slott.

Ord er pensel i min hånd.

Jeg maler bilder, setter spor,

Forelsker meg i farger, dikt,

Og roer ned.

Ordene er bygning, liv,

Som åpner vakre rom.

Et sted er du min fiolin,

Edelwais og himmelblomst.

6

DU

Ved siden av meg lever du

Med lepper, hår og hals.

Du hviler i min stuestol.

Du er en dronning i mitt hus,

Med krone, og med mann.

Mens jeg må gråte,

Reiser du med toget til Paris.

Du gav meg kyss, og lovte alt,

Så ble det slutt.

Og jeg må flagge ut.

En nattlig blomst er du, min venn,

For du er mere verdt enn gull

Din nærhet, dine vakre ord,

Har festet seg i kjærlighet

Som vann og korn.

HØRE

Vi hører med øynene.

Hele kroppen hører dine fottrinn.

Vi ønsker lykke, sannhet og fred.

Vi hører ikke bare med ørene

Når vi går langs elven,

Eller stiger høyt på fjellet.

Å høre er en del av livet

Som parabol og bølgeskvulp.

Vi hører i våken tilstand med høy frikvens,

Og tolker lyder som en forsker

En hårsbredd fra verdensrommet.

BANKE PÅ

Jeg banker på fjellet,

Og fjellet åpner seg i indre glede,

Som er en pust fra opphavet.

Jeg banker på av nysgjerrighet,

Og blir oppmuntret av hjertet ditt.

7

KOMME IGJEN

Når det blir taust

I menneskehetens historie,

Og vinduene er åpne,

Vil jeg komme igjen.

Jeg vil komme igjen til skyenes tårn,

Og de blå fjell.

Jeg vil lytte til stillheten

Som dekker hele jorden med andakt.

Jeg vil komme igjen som svalene,

Og være en venn for ditt hjerte.

Jeg vil komme med lys,

Og elske stjernene som blinker.

MÅNE

Fjellene roper på månen

Som små barn som leker i snøen.

Fjellene gir seg ut som skyer i landskapet,

Og strekker seg som en forbryter

Over hele jordskorpen.

Roser gror på månen,

Og skyer smelter til is.

Og vinteren kommer i snølandet

Med død over det evige håp

Fjellene roper etter lys og varme,

Som menneskebarnet.

Og snart vil snøen smelte,

Og svalene vil komme.

Snart vil våren eksplodere i landskapet,

Og alt blir et eventyr.

Det er liv i vulkanen. Og regndråpen

Kaller oss til å se, og kjenne

At vi er mer enn blåe fjell.

8

SKRIVE

Ordene får komme inn i rommet.

Og jeg plastrer dem på hvite ark.

Det er virkeligheten som kommer inn

Med all verdens nyanser.

Ordet skaper noe som vokser frem til liv.

Og hver dråpe har mange ord,

Som toner i en sang.

I huset mitt står musikken høyt.

Den vokser frem fra vegg og tak,

Og blomstrer opp i alle rom.

Jeg skriver ned, og legger til

Små evigheter

Med vandring gjennom alt.

HAGE

I mesterens hage

Står trærne med dype røtter

Og stritter mot stjerner og blåe fjell.

Jeg stanser og ser mellom trærne en kvinne.

Hun kommer imot meg.

Og jeg er en prins, som drømmer i hagen

Og hviler i blomster og eventyr.

Hvor langt har jeg gått? Hvor langt kan jeg gå?

Jeg kjenner en hage med frukt og bær.

Så kommer jeg hit med drøm og dikt,

Og legger meg under et epletre

Og nynner på Høysangen

I hjertet mitt.

Og hagen er høyere enn huset mitt,

Og synlig fra alle kanter.

Her er den indre historien blitt vindu og dør

For den nye slekt,

For trærne som vokser og blomster som gror.

Og hagen er grønn, og himmelen er blå,

Og alt er som fjell bak fjell

Med gull ifra øynene som ser.

9

MENNESKEROMMET

Veldig taler din stemme

I menneskerommet.

Du som føyer deg inn i min sjel

Og åpner porten til livet,

Du som taler når jeg tier,

Gi meg kraft.

Jeg er fanget i dette rommet,

Men du er min lykke.

Allmektig er dine lepper

Som lærer meg ditt hemmelige språk.

Jeg er et legeme av blod og kjøtt,

Men du gir meg vinger.

Og snart kan jeg tale med din stemme.

Du er lyset over all jorden

Og en fast borg.

LENGSEL

Gjennom alle tider har folk lengtet

Å høre din stemme,

Se ditt ansikt,

Følge i dine spor.

Vismannen lengter,

Og pilegrimen søker din stemme i ødemarken.

For du har vært der ingen vei går

Og ingen sti fører.

Årtusener var vi alene, men du gav oss mat.

Som kyllingen kan vi søke skjul

Under dine vinger.

Du er bygningen som ingen kan knuse.

Jeg lengter og tørster og ber

Om å tyde tegn i tiden.

Jeg lever i en urolig verden, med krig og død.

Men midt oppi alt blomstrer liljene.

Og du glemmer ingen.

Og i ditt hus er der mange rom.

Måtte ditt evige hjerte brenne i vårt indre 

Mot en ny dag. 

10

SE TIL MEG

Alt jeg har å si,

Er at du ser til meg

Om jeg sover eller er våken.

Du ser mellom alt på jorden,

Og der er jeg

Som et frø på hengebrua.

Du viser meg bølgene,

Og gir meg årer

Til en ny høst.

Du ser meg i drømmene,

Og ved slipesteinen

Som våkner til liv om våren.

Bikubene surrer,

Men snøen varer enda en stund

Før vinterklærne blir pakket ned.

Du ser meg naken på et fjell ved sjøen.

Jeg bor på et slott med utsikt til havet.

Der ror jeg med månesigd

Gjennom bølgene,

Til eplene er modne, og flagget heist.

Det er september på jorden,

Og predikantene reiser med budskapet,

Og tekoppen kjølner i huset,

Og jeg sover i tordenvær.

I NATT

I natt går jeg i skogen,

Og våkner til sollys dag.

I natt blir elgen borte,

Og jeg har fri.

Du ser meg i månerommet,

Der jeg kjører i blinde.

Jeg skal finne en kirkedør

Og stemple mitt navn.

11

LYKKE

Det er en lykke for oss

Å ikke kjenne tiden

I den verden vi lever i.

Vi eksisterer ikke i kraft av oss selv,

Men av ordet som former oss

Til borgere av en ny tid.

Lykke er å sammenligne vårt hjerte

Med mat og klær, penger og hus.

Alt som fører til opprør og skam

Blir skylt bort med bølgene.

Lykke er å heve seg over seg selv,

Og kjenne den levende ånd

Som følger menneskene fra dag til dag.

SKRIVE

Gleden ved å skrive

Har jeg hatt siden jeg var ung.

Nå skriver jeg for å se

Og kjenne verden som et rom

Fylt med glimt av tid og evighet.

Jeg løper ikke etter bokstavene,

Som da jeg var barn.

Nå er det bokstavene som løper

Til jeg favner dem som ord,

Og bærer dem på mine armer,

Som et nytt håp.

Jeg skriver om bilder i speilet,

Om rommet som åpner sine dører

Til stillhetens landskap.

Her sitter jeg med hvite ark

Og fanger lys fra stjernene.

Jeg skriver mitt navn som en gåte

Av millioner på vandring

Til De levendes land.

12

VÆRE TIL

Å vandre rundt og rundt,

Gir ingen mening.

Vi vandrer fremover, stadig mot nye mål.

Noen ganger vandrer vi som isflak

På åpent hav.

Vi vet ikke hvor ferden vil ende.

Å vandre er en målestokk på livet.

Vi vandrer for å se, og kjenne.

Vi vandrer for å være til.

NYE DIKT

Helt sikkert kommer nye dikt

I morgen, eller i overmorgen.

De kommer som ansikter i nærheten av mitt hjerte.

De kommer med gjenskinn fra stjernene.

Nye dikt strømmer på som lyset,

Som en åpen dag med alt.

Og jeg ser på tegnebrettet at dikt kan bli lange

Og smale, eller høye som hus

Med flere etasjer, og veranda.

Dikt er som hender og språk. De trenger mennesker

Som kan bære budskapet videre,

Som kan være til for hverandre,

Og kjærtegne visdommen i ordene

som lyser med kraft, etter musikk av engler,

Til en ny tid mellom himmel og hav.

FØDT TIL NOE

Vi er født ufrivillig, og har fødselen i oss

Hver dag som en gåte.

Hele jorden ble født en dag.

Og alle og alt ble født til sin tid.

Når jeg ser på vårblomstene, kjenner jeg fødselsveer.

Det er som noe nytt blir født hos meg,

Der jeg vandrer med ryggsekk i lynglandet,

Med musikk fra havet, og bjeller av gull.

13

BLÅ GITAR

Jeg klamrer meg til en blå gitar

Som gir oss noe nytt i hjertet,

Og får oss til å våkne.

Jeg klamrer meg til en blå gitar

For å overdøve trafikken

Som fyller opp hovedveiene med trailer etter trailer,

Og kommer like inn i stuene til folk

Og spøker i ekteskapet.

Jeg spiller blå gitar, som englene spiller harpe,

Som stjernene spiller i natten

Med strenger av lys.

Det er noe jeg vil ha frem,

Noe som åpner og brenner for ord:

En melodi om været

Som gjemmer alle hjerter i en bank,

Som ser fremover med alle sine toner,

Og løfter oss i en søyle av ild.

Jeg spiller på strenger, og lytter til regnet og vinden

Som plasker på fortauet, og klapper i fjellet.

Jeg hører små bekker blir til fossestryk,

Som Ole Bull i festdrakt.

Her er ingen å skrifte for.

Jeg etterlater alt til et godt orkester

Som kan gi ordene liv.

Alt jeg har skrevet er en bygning.

Selv ruiner kan være vakre.

SEKUND

Gi meg dine øyner et sekund. Gi meg synet,

Så jeg kan se dybden i havet,

Og kjenne veien til det evige univers.

Gi meg noen sekund med visdom,

Så jeg kan se lyset som åpner himmelporten.

Gi meg krefter til å bære dine vinger,

Så jeg kan fly med nye øyner.

Gi meg et sekund av ditt liv.

Gi meg en berøring, så jeg kan leve

I ditt bilde.

14

DE LEVENDES LAND

Vann strømmer fra fjellene

Og honning fra steinene.

Kanel og kakao kommer fra buskene,

Og manna regner fra himmelen.

Fra den brennende busken

Taler flammene, som Gud.

Og gravene blir åpnet

Med den makten som er i lyset.

Fra tornekronen rant blodet

Til menneskene, som et offer

Ingen før hadde betalt.

Kristus gikk i døden for hele verden.

NØKKEL

De gylne år vil komme,

Og verden vil bli født på nytt.

De rike og uforstandige blir oppslukt

Av slaver.
Og hvert folk gratulerer sin prins

For det nye året,

Og for sannheten som tok bort volden,

Så verden ble født på nytt.

MELODI

Hvilken melodi er vanskeligere

Enn menneskenes sykdommer.

Først får ravnene vite det.

Med høye skrik viser de sin makt,

Og etterlater ingen spor.

Bedre er det med lyden fra Tabor,

Med seiersbasun.

Bjellene klirret som mygg

Da fienden ble knust.

Men et hjem ble bygget her

For alle syke og sårede.

Og veifarende har helt til denne dag

Funnet hvile i herberge.

15

SPOR

Mer verdt enn strømmende vann

Er dine spor.

Det er en lykke å kjenne dine veier.

Å se er å heve kroppen til fjellet,

Til bildets klarhet, der vinden suser.

Sporene gjennom livet er uendelige

Som himmelens grenser.

Mer verdt enn arken, er den trygge havn

Bak alle blå fjell, der sporene møtes.

ARME SJEL

Du arme sjel, som sitter i lenker,

Skal festes til et lerret.

Et portrett skal oppstå fra tiden din i stillhet,

Der du samlet elskede ord

Som ekornet samler frø.

Arme sjel som vandrer naken,

Og kruser mot de blå fjell i strømmen av barn

Som skal lære å gå.

Dit kommer du aldri uten brev

Fra kongen, som viste veien.

SIRKEL

Sirkelen er sluttet,

Og vi er fanget i rognbærtreet

Som dyr uten vinger.

Vi synger for hverandre i sirkelen

Og holder varmen,

Men gullkornene flyr bort.

I denne sirkelen er vi født

Til å tale når noen tier,

Og vise vei for nybegynnere i trafikken.

Vi holder ut i ringdansen,

Utenfor oss selv, der solen skinner,

Og ser villdyret våkner.